Hva er en seilskøyte?

Seilskøyte er navnet, eller betegnelsen om du vil, på en spissgatter som er forholdsvis grovt bygget. Nå lurer du sikkert på hva en spissgatter er, og det er en båt som er spiss både foran og bak. En seilskøyte har i tillegg både en gaffelrigg og en eller to master. Størrelsen kan variere fra ned i 25 fot til opp i 60 fot. Den vanligste størrelsen er mellom 30 og 50 fot, eller fra 10-15 meter. En seilskøyte har også fått tilnavnet «Colin Archer-type». Colin Archer er nemlig navnet på en mann som levde fra 1832 til 1921, og ha både tegnet og bygget flere flotte og kjente seilskøyter. To av disse er RS1 Colin Archer fra 1893 og den vakre lystbåten Venus, som kom i 1889.

Colin Archer

Colin Archer kom fra Larvik der han ble født i 1832 og døde i 1921. Yrket hans var båtkonstruktør og han hadde både båtbyggeri og et skipsverft. Totalt bygget han over 200 båter, der 70 var lystfartøyer, 60 var losbåter og 14 var redningsskøyter. Den aller første redningsskøyta som Archer laget heter RS1. Den jobbet som redningsskøyte i hele 40 år og lever nå et aktivt pensjonistliv hos Norsk Sjøfartsmuseum. Redningsskøytene til Archer sørget for at alle båtbyggerne langs kysten begynte å bygge mer sjødyktige båter enn før. En av skipene han ble mest kjent for er skipet til Fridtjof Nansen, polarskuta Fram.

Før livet som båtbygger begynte hadde Archer et opphold i Australia der han drev en farm og fylte lommeboka. Han returnerte til Norge i 1681 og startet da sitt virke som båtbygger på hjemplassen i Larvik.

Slik seiler du en seilskøyte

Har du seilskøyta liggende fra anker eller i en bøye kan du prøve å ikke starte motoren før du setter seilet. Da må du først og fremst huske å alltid starte akterut, gjerne med storseil om skøyta ikke har mer enn en mast. Når du har lettet anker eller kastet loss, dersom du ligger i bøye, kan du sette klyver. Dette gjør at skøyta kan manøvreres og du kan enten falle av fra vinden eller få vinden inn foran på tvers.

Det store seilet er skøytas hovedmotor. Du setter dette seilet først og tar det ned sist. Tauene som heiser storseilet kalles henholdsvis klofallet og piggfallet. Det er viktig at gaffelbommen foran og bak går opp likt. Jobben blir lettere om klofallet er høyere enn piggfallet, bare nok til at piggen peker litt nedover. I tillegg må skjøtet ha slakk. Du strammer klofallet etter vinden og jo strammere dette er dess flatere seil får du, noe som er bra dersom det er mye vind. Du skal sette fokken først etter at storseilet er heist. Noen ganger, spesielt om det er lite vind ute, venter man også til etter at klyver er satt. Forliket du har på fokka skal følge vindforholdene når det kommer til hvor stram den skal være. Hold den slakkere dersom det ikke er mye vind og strammere dersom det er mye vind.

Da er det bare å komme seg ut og nyte det flotte havet og vinden i ansiktet!